Vadmel

I middelalderen ble vadmel brukt som verdimål. De eldste kildene vi har sier at 6 alen vadmel var set samme som 1 øre både i Norge og Island. Dette forutsetter en standardisering og kontroll. Island brukte vadmel som en handelsvare , og måtte til stadighet skjerpe inn reglene. Veving av vadmel var husflid og kvinnearbeid i alle nordiske land. I middelalderen var det ikke stort nok overskudd av vadmel i Norge til eksport. Det blir i kilder fra 1500-tallet at vi importerte vadmel fra Island, Færøyene og Shetland. Dette ble brukt til å lage blant annet votter, strømper og kofter. Det ble også brukt til klær, bekle vegger, sekker, båter, telt med mye mer. Under andre verdenskrig brukte det norske forsvaret uniformer av vadmel. For å få vadmel mykt og tett, varmere og sterkere måtte det stampes. Arbeidstøy ble stampet i 10-12 timer, mens finere tøy ble stampet i et par timer. Under stampinga krympet tøyet. Arbeidstøy krympet opp mot ¼. Etter stamping ble tøyet lagt i bekken eller elva. Når vannet var rent, ble tøyet kardet. Finere tøy ble kardet flere ganger så det ble blankt og glatt. På Stjørdal har vi et turmål kalt Stamphølet etter at dette ble brukt til nettopp stamping av vadmel. Andre kjente stampeplasser på Stjørdal er Røsfossen i Leksa, Fosslibekken og Ulstadbekken.

Foto: Arthur Sand, Norsk Folkemuseum