To økser fra Holm i Hegra

På gården Holm i Hegra ligger det to registrerte oldtidsfunn: en skjeggbladøks fra merovingertiden og en skafthulløks fra bronsealderen. Med andre ord er det over 1000 år mellom de to øksene. Dette er en fin illustrasjon på hvordan funn kan vitne om aktivitet i et område over lange tider.

Den første øksen som ble levert inn til museet fra Holm er også den yngste. Skjeggøksen var vanlig i jernalderen og middelalderen, og var kjent som et våpen som blant annet ble brukt til å rive bort motstanderens skjold. Den kjennetegnes ved at eggen er forlenget bakover langs skaftet og at den dermed er mye lengre enn for eksempel en vedøks fra i dag.

Lengden på skjeggøksen fra Holm er 17,8 centimeter. Den ble funnet under pløying, i en liten høyning som kan tolkes som en gravhaug. Til nå er dette det eneste funnet fra jernalderen på Holm, men det er i senere år funnet flere gjenstander fra perioden i nærområdet. Øksen ble gitt som gave til museet av grunneier, etter dialog med Einar Hermstad.

Det yngste oldtidsfunnet på Holm er en skafthulløks fra bronsealderen. Denne typen økser er slipte og har rett egg. Skafthullet kan ha blitt laget ved å dreie en rørknokkel fram og tilbake med sand som slipemiddel. Skafthulløksene var flerfunksjonelle; de kunne brukes som redskap på åkeren, til kamper og i religiøse formål.

Skafthulløksen fra Holm er laget av en ensfarget bergart og formen har blitt delvis utvisket med tiden, muligens på grunn av vann. Øksen ble funnet under fundamentering av hus og lå cirka én meter ned i elvegrusen.

Foto (begge økser): Ole Bjørn Pedersen/NTNU Vitenskapsmuseet