• Metalldetektorbrødrene

"Skrivarberget"

Oppe i berget vest for Bergskleiva på Stjørdal finnes det runeinnskrifter som mangler sidestykke i dalføret. Skrivarberget er en bergvegg ved Ystines og har innskrifter fra 1000- og 1100-tallet. Det ble for første gang undersøkt av Lorentz Diedrik Klüver i 1815. Deretter har Skrivarberget blitt undersøkt av blant annet Oluf Rygh i 1864 og av Aslak Liestøl i 1956. Alle tre har gjort forsøk på å tolke innskriften, og vi benytter oss av Liestøls tolkning i denne teksten. Mange av runene hadde på de 150 årene fra Klüver til Liestøl skalet av berget. Det har nok forsvunnet mer innskrift på de 1000 årene som har gått siden de ble ristet inn. På grunn av god dokumentasjon har man kunnet oversette innskriftene som eksisterte i 1812 til moderne norsk, som du kan se her:


INNSKRIFT 1: biarurn(u) iftr ristu ru(nar):þisar rutsm(a)urkum:uisa:birt(a)lt

«Bjørnulf ristet disse runene. Rudsmarkene viser de tydelig til»

INNSKRIFT 2: (b)irkr(a)ukþair

«Berg og Bjørnulf ristet disse runene»

INNSKRIFT 3: undir austanu(æ)r þre orf er gul g..(y)..ninalna (n)iþr

«Under det østre hjørnet er gull gjemt ni alen ned»

INNSKRIFT 4: ohr

Kan ikke tolkes med sikkerhet.

INNSKRIFT 5: istrunar

«reist runer»

INNSKRIFT 6: her er fefolgu tuntirst .. ni þess(um)

«Her er gods gjemt under denne steinen»


På tiden runene ble rista har Stjørdalselva trolig gått helt inn mot berget fra Bergskleiva til Haraldreina. En kan anta at elva har vært en grense mellom gården Berri og eiendommene vestover.


Det er lite sannsynlig at en skatt er nedgravd under steinen. Slike meldinger er funnet flere andre steder og kan ha vært en trend i tiden, eller en morsomhet fra runeskriveren.

Det som er sikkert er at Skrivarberget har vært interessant for folk også før Klüver undersøkte berget i 1815. På berget er det en latinsk innskrift, hvor det står følgende: A. 1721: APR. IRA JEHOV A PAUPERUM E.


Tegning av Klüver (1823).

Recent Posts

See All

Leirfall - Arkeologene ankommer

Den lokalhistoriske dugnaden, og bergkunstfunnene den medførte, gjorde at arkeologer fra Oldsaksamlingen i Trondheim igjen fattet interesse for det magiske berget på Leirfall. Allerede på 1920-tallet

Leirfall - Hegrasbyggen avdekker flere felter

En ettermiddag i 1947 var Brynhild Nielsen ute for å hente hjem krøtter som beitet i lia på Leirfall. Arbeidet kunne være krevende, og hun satte seg ned ved bekken for å ta seg en pause. Mens hun satt