SKATVAL KRIGSHISTORISKE MUSEUM OG DEN LOKALE KRIGSHISTORIEN

Skatval Krigshistoriske Museum er et privateid museum som ligger i Håmmårsbukta friluftsområde på Skatval. Museet ligger inne i en betongbunker som frem til år 2000 var en del av det tidligere forsyningslageret for Trøndelag Sjøforsvarsdistrikt, Steinvik Lager, opprinnelig bygd av Organisasjon Todt (OT) under siste verdenskrig. Organisasjon Todt var en halvmilitær byggeorganisasjon som hadde sitt navn etter grunnleggeren Fritz Todt.

Foto: Gunnar Bremset/Skatval Krigshistoriske Museum.

Anlegget «Steinvik Lager» ble strategisk og planmessig plassert i bukta nedenfor Hammer- og Svegårdene på Skatval, etter at det hadde vært utført grundig planlegging og systematiske grunnundersøkelser i området. Men det ble også gjort vurderinger av alternative plasseringer for et slikt anlegg inne i Trondheimsfjorden. Anlegget var i utgangspunktet tenkt bygd ved Holsanden i Skogn, men på grunn av dårlige grunnforhold der, ble Hammer-/Svebukta på Skatval valgt. Anlegget ble bygd som et ammunisjonslager i forbindelse med den tyske krigsmarinens ubåtbase Dora på Nyhavna i Trondheim. Det består i hovedsak av 27 bunkere som hver måler ca. 200 m2 i gulvflate, og disse ble spesielt bygd for lagring av høyeksplosivt sprengstoff. Selve byggearbeidet ved anlegget ble påbegynt i 1941 og sto helt ferdig en gang i 1943. Det var mye arbeidsaktivitet her disse årene. Arbeidet ble utført av utkommanderte og frivillige norske arbeidsfolk og i tillegg en del østeuropeiske krigsfanger.

Foto: Gunnar Bremset/Skatval Krigshistoriske Museum.

Like ovenfor anlegget var det et lite småbruk tilhørende Arne og Laura Hammerhaug, som våren 1941 ble overtatt av okkupasjonsmakten og omgjort til fangeleir for krigsfanger. I denne fangeleiren var det forlagt kroater og serbere, men også enkelte russiske fanger som var kommet hit via Trondheim med skip, oktober 1942. Småbruket ble enkelt og greit inngjerdet med høyt piggtrådgjerde, og et vakttårn ble satt opp for å overvåke fangene. Selve uthuset og låven ble inndelt med soveceller og oppholdsrom, og inne i våningshuset ble det plassert et feltkjøkken slik at fangene kunne lage seg mat.

Foto: Gunnar Bremset/Skatval Krigshistoriske Museum.

Gardsfolket på Hammerhaug fikk i april 1941 besøk av en tysk offiser og en NS-hird, som på tysk kunne medgi at «sie haben dieses haus binnen eines monats zu raumen» (du må forlate huset innen en måned). Arne og Laura og deres sønn måtte da ta med seg buskapen og flyttet til en enke lengre inn på Skatvalsbygda. De fikk ikke flytte tilbake til sitt hjem før vinteren 1946/47, og da måtte de også bygge nytt våningshus grunnet skadene dette hadde fått i løpet av krigsårene.

HVORDAN ET MUSEUM BLE TIL

Mitt navn er Gunnar Bremset, og jeg er museets eier og opphavsmann. Jeg er født og oppvokst på Skatval og har alltid vært historieinteressert og var tidlig ute for å samle lokale gjenstander og historier fra krigsårene. Selve samlerdelen startet da jeg var 10 år, da fikk jeg kjøpt min første tyske stålhjelm som var funnet i nærområdet. Deretter vokste interessen og samlingen ble gradvis større. Det har også blitt mange timer med notatblokka og båndopptaker sammen med lokale tidsvitner som livlig kunne fortelle spennende historier fra sin ungdoms dramatiske år.

Museet i Håmmårsbukta var i utgangspunktet en liten midlertidig utstilling i forbindelse med åpningen av området for offentligheten i 2013. Utstillingen og formidlingen av krigshistorien viste seg å være av stor interesse for publikum og dermed ble det etter hvert en avtale med kommunen – Skatvals første krigshistoriske museum var dermed en realitet.

Foto: Gunnar Bremset/Skatval Krigshistoriske Museum.

Skatval Krigshistoriske Museum har med tiden blitt til en innholdsrik samling av både små og store gjenstander, våpen, uniformer, dokumenter og bilder som illustrerer og konkretiserer aktiviteter og drama som foregikk i området rundt indre del av Trondheimsfjorden, og spesielt Åsenfjorden, under andre verdenskrig.

Min egen farfar, Johan N. Bremset, må nevnes da han var en veldig stor inspirasjon for meg. Han tjenestegjorde som avstandsmåler ved bombekaster-troppen i Trønderbataljonen IR 12 og kjempet for livet og freden i Gratangen og Bjørnfjell i 1940. Det var vel slik den store interessen for krigshistorie startet og derfor har bilder og gjenstander fra ham også blitt et innslag i museet. Det er enkelt og greit en heder til min farfar; en hardtarbeidende bonde, frihetskjemper og min personlige helt. Jeg fikk arve min farfars diplomer, medaljer, bilder, soldatbøker og dagbok. Senere forfattet jeg en bok med et begrenset opplag om min farfars opplevelser under frihetskampen. Bøkene ga jeg i julegave til min fars slekt, som ble godt tatt imot. Sannelig havnet også en bok til utlån hos det lokale historielaget.

Foto: Gunnar Bremset/Skatval Krigshistoriske Museum.

SLAGSKIPET TIRPITZ OG BOMBEANGREPENE

Det tyske slagskipet Tirpitz lå fortøyd like i nærheten av museet i en lengre periode, og nesten hele den tyske marineflåte lå her i 1942. Det var visst bare slagskipet Bismarck som ikke var innom Trondheimsfjorden av de store tyske fartøyene under krigen.

Slagskipet Tirpitz ble innlemmet i «Die Kriegsmarine» den 25. februar 1941, og etter en del tekniske utfordringer så var den klar for oppdrag i januar 1942. Det ble dermed Trondheimsfjorden og Åsenfjorden som ble slagskipets første hjemmebase. 16. januar 1942 kom Tirpitz seilende inn fjorden og ankret opp innerst i Fættenfjorden, der det hadde sin base frem til det dro nordover i mars 1943. Grunnen til at det ble ankret opp i Trondheimsfjorden var en ren strategisk handling. Her inne skulle skipet i utgangspunktet ligge som en trussel mot konvoifarten som gikk fra de britiske øyer til Murmansk, og dette resulterte i at de allierte måtte binde opp store mengder av sin egen flåte i Nord-Atlanteren i form av eskortering og beskyttelse av disse konvoiene.

Foto: Gunnar Bremset/Skatval Krigshistoriske Museum.

Royal Air Force (RAF) sine forsøk på å utslette eller skade Tirpitz, og okkupasjonsmaktens anstrengelser for å forsvare sin stolthet og sitt okkuperte territorium, har satt sine spor i form av mange etablerte forsvarsanlegg, mengder etterlatt utstyr og gjenstander, dramatiske historier og minner.

RAF Bomber Command sendte fra januar til april 1942 flere skvadroner med rekognoseringsfly og bombefly for å prøve å senke eller uskadeliggjøre slagskipet. Tirpitz var det største slagskipet som den tyske flåten disponerte på denne tiden og den tyske krigsmarinen satte mange ressurser i sving for å beskytte den ensomme «Nordens dronning», der den lå fortøyd innerst inne i fjordarmen Fætten.

Mangt et fly og dets besetning ble offer for det voldsomme og effektive luftvern FLAK (FlugAbwerKanone), som tyskerne hadde satt opp. I den nevnte perioden var det hele 64 flymannskap som mistet livet i kampen mot Tirpitz inne i Trondheimsfjorden. Flere ble også satt i krigsfangenskap, og mange klarte å flykte tilbake til England via Sverige etter mye smerte og slit. Denne delen av historien er noe museet prøver å formidle i form av bilder, gjenstander og enkelte deler fra flyvrak i området. Det jobbes også med å få laget en verdig utstilling som kan være et minnesmerke og heder av de som deltok i disse angrepene. Det har også i den siste tiden kommet inn mange flydeler fra bombeflyene som deltok; motordeler, skrogdeler og annet som kan bidra til at en slik utstilling kan presenteres mer livaktig og troverdig. Museet trenger stadig mer gjenstander knyttet til disse angrepene, så flere bidrag og donasjoner er hjertelig velkomne.

Foto: Gunnar Bremset/Skatval Krigshistoriske Museum.

Etter hvert forsto Royal Air Force (RAF) at de ikke kunne lykkes med å bombe Tirpitz her inne med konvensjonelle bomber og ombygde sjøminer, og de endret dermed taktikk. De prøvde nå å torpedere slagskipet med bemannede dvergubåter såkalte Chariots. Denne spesielle operasjonen ble kalt «Operasjon Title». Dvergubåtene, eller nærmere bestemt bemannede torpedoer, skulle man transporteres hengende under et lite fiskefartøy som kom over fra Shetland med selveste Leif Larsen (Shetlands-Larsen) som kaptein. De var uheldige og mistet sin dyrebare last under en heftig storm den 31. oktober 1942, da de var på høyde med Trondheim på veien inn mot målet. Etter dette mislykkede angrepet ble alle forsøk på å ta Tirpitz så lenge den lå inne i Trondheimsfjorden, oppgitt.

Tirpitz ble senere senket under et velorganisert og kraftig bombeangrep utenfor Håkøya ved Tromsø den 12. november 1944. Tirpitz er derfor naturlig nok også et tema på museet på Skatval. Bilder og gjenstander, røykleggingsutstyr og deler fra fly som deltok under bombetoktene vises frem og benyttes for å formidle disse dramatiske nettene inne i den ellers så fredelige fjordarmen.

Foto: Gunnar Bremset/Skatval Krigshistoriske Museum.

FORMIDLINGEN OG FREMTIDSPLANER

Selve formidlingen av den lokale krigshistorien er den viktigste oppgaven for Skatval Krigshistoriske Museum. Det har vært en gradvis økning av aktiviteter de siste årene når det gjelder å få vist frem det som stilles ut og dets historie. Museet mottar ofte skoleklasser som ønsker en omvisning i forbindelse med sin undervisning om krigshistorien. Mitt inntrykk er at ungdommen er meget interessert og at de har satt seg godt inn i den overordnede historiedelen, men det lokale kanskje er noe mangelfullt. Da er det jo greit at man kan komme innom et lokalt museum å få litt påfyll av kortreist og spennende historie.

Foto: Gunnar Bremset/Skatval Krigshistoriske Museum.

Om du er nysgjerrig på hva som foregår på Skatval Krigshistoriske Museum, oppdateres jevnlig museets Facebook-side. I tillegg legges spennende fortellinger på nettsiden til museet, www.krigsmuseum.no. Utenom åpningstidene er det mulig å bestille gruppeomvisning, og kontaktinformasjon finner du på de nevnte sidene.