Søketur, lørdag 09.mai

Jørgen og Joakim tor en snartur ut med detektorene på et jorde vi har gjort mange fine funn på tidligere. Også i dag dukket det opp spennende funn, blant annet en sølvmynt preget under den engelske kongen Edvard Bekjenneren, datert til 1050-tallet.

EDVARD BEKJENNEREN

I 1004 ble Edvard Bekjenneren født i Islip. Edvard ble konge over England fra 1042 og frem til sin død i 1066. Han er regnet som den siste reelle anglosaksiske kongen før den normanniske invasjonen i 1066. Han var den eldste sønnen til kong Ethelred II og Emma av Normandie. Med Edvard som konge ble kongedømmet basert på huset Wessex igjen etter nesten 30 år med dansk styre.

Når faren til Edvard døde, giftet Emma seg med Edvards halvbror, Knut (den mektige). Med Knut som konge, måtte Edvard og familien dra i eksil til Normandie. Der ble de i over 20 år. Når Edvard returnerte til England etter Knuts død, var han praktisk talt både ukjent og et uerfarent kongsemne. Gjennom sitt lederskap viste Edvard dog seg som en god konge.

Edvard Bekjenneren etterlot seg ingen arving. Tronen gikk dermed til Harold Godwinson i 1066, som var fetter av Edvards kone, Edith. Harold skulle ikke sitte lenge. England ble utsatt for to kuppforsøk det samme året. Først klarte Godwinson å bekjempe en norsk invasjonsstyrke, ledet av Harald Hardråde ved Stamford Bridge i nord. Deretter måtte han ta med hæren sin sørover for å møte en normannerne tre dager senere. Slaget sto ved Hastings og Harold ble beseiret og drept. Det markerer begynnelsen på den normanniske epoken i England med Vilhelm Erobreren som den første kongen.

Navnet «Bekjenneren» reflekterer Edvards omdømme som en helgen som ikke opplevde martyrdøden. Han blir beskrevet energisk, ressursfull og tidvis nådeløs. Det tok nesten 100 år før pave Alexander III helligkåret Edvard. I 1161 ble han gjort til helgen og var en av Englands nasjonale helgener frem til cirka 1350. Den dag i dag holder den katolske kirke i England og Wales en festdag for Edvard Bekjenneren, 13. oktober.