Ringspennen fra Bjugn

Ved bortkjørsel av stein fra en gravrøys oppe på Lauvskarhaugen ved Nes i Bjugn, støtte man på tre skålspenner. Funnet ble umiddelbart meldt til museet i Trondheim og lensmannen stoppen den videre bortkjøringen. Det ble bestemt av det skulle gjennomføres en graving på stedet for å (bokstavelig talt) komme til bunns i saken.

Under gravingen oppdaget man at røysen hadde hatt et avlangt utseende og vært cirka 20x12 meter. Selve graven lå i den nordvestre enden av røysen, og det var en kvinnegrav fra rundt år 900. Dog vurderte museets ansvarlige, Johs. Petersen, at graven syntes å være sekundær. Det betyr at røysen opprinnelig hadde vært det siste hvilested for en annen person eller personer. Gjenstandene man avdekket under gravingen var dog fra vikingkvinnen.

Blant funnene som ble gjort var de tre skålspennene, glassperler, en bronseplate, spinnehjul, et flintfossil av et sjøpinnsvin, brente bein (vurdert som en kvinne i 40-årene) og en ringspenne av bronse.

Ringspennen er av irsk/keltisk opphav. Den er 7,4x3,7 centimeter. I Irland kan spennen opprinnelig ha vært festet på geistlig utstyr, slik som relikvieskriv eller bøker. Det er sannsynlig at de er ført tilbake til Norge som plyndringsgods og fått en helt annen funksjon. For eksempel kan de ha fått nålefeste på baksiden og brukt som spenner, slik som denne fra Nes. Nes-spennen må ha fremstått som svært iøynefallende og eksklusiv på kvinnen som brukte den.

Nes-spennen (sammen med ringspennen fra Snåsa) er en av de best bevarte ringspennene av denne typen i Norge. Er den ikke flott?

Foto: Per Fredriksen/NTNU Vitenskapsmuseet