• Metalldetektorbrødrene

Julseth i Lånke

GÅRDEN JULSETH

I dag er det flere Julseth gårder, men den gang Julseth først ble ryddet, var det ikke mer enn en gård. Ettersom arealet vokste og flere kom til, ble det jorddelinger og flere gårder ble bygd opp. Hvor selve opphavet til ryddinga av den første boplassen lå, er i dag vanskelig å stedfeste. Men Julseth er en svært gammel gård, og ble trolig ryddet allerede i vikingtida eller like før.

På bildet vises Julseth Østre en gang rundt 1940 (Foto: www.julsethostre.no).


Vikingtida i Norges historie, regnes fra ca. år 800 til midt på 1000-tallet. Den gang var bosettingsmønsteret annerledes enn vi har i dag. Det var med stor omhug de valgte seg sine boplasser. De likte helst å bosette seg litt opp i høyden. Dette på grunn av at derfra hadde de bedre oversikt, for å verne seg mot farer slik som rovdyr og andre inntrengere. Gården var oftest plassert med god utsikt, slik at venner eller fiender kunne sees på lang avstand, lenge før de nådde fram til gården. Samtidig fikk vikingbonden også vist sin posisjon ved at gården lå der og viste seg fram for alle som passerte i området. Vikingene levde i storfamilier. Barn, foreldre og besteforeldre levde i lag.


Når den eldste sønnen tok over gården ble han familiens overhode, og ansvarlig for storfamiliens velferd. Han måtte forsørge hele storfamilien. De fleste vikingfamilier hadde hund, og i fra ca. år 1000 hadde de også katter. De viktigste næringsveiene var fedrift, sauehold, jordbruk, jakt og fiske. En må vel gå ut ifra at fiske i Leksa og fjellvannene rundt om, også ga et godt tilskudd til husholdningen på Julseth. Det var naturalhusholdning, de hadde sine husdyr som ga dem både kjøtt og melk.


Hustypen vikingene bodde i var såkalte langhus. Langhuset hadde vanligvis bare ett stort rom. Veggene var laget av steinmurer kombinert med tre på steder der det var tilgang på skog. Taket ble dekket med torv. Husdyrene hadde sitt tilhold i den ene enden av langhuset I den midterste delen av huset var oppholdsrommet, som langs veggene hadde sitte- eller sovebenker som var dekket av skinn, hud eller tøy. Senger ble bare brukt i mer velstående hjem. Et ildsted midt på gulvet var hovedkilden til lys og varme, og det var et hull eller en ljore i taket som slapp ut røyken. Lørdag var den faste badedagen for vikingene, derav navnet «laugardag». Vikinggårdene hadde et badehus eller sauna nær gården til det ukentlige badet. På Julseth har man en plass den dag i dag som blir kaldt for Badstubakken, navnet tyder på at det har stått ei badstu her en gang.


GÅRDSNAVNET "JULSETH"

I jordeboka til erkebiskop Aslak Bolt som dekker tiårsperioden fra år 1430-1440 er gårdsnavnet skrevet som Julasæthir og Jwlasæter. I regnskaps- og jordebøker i år 1514–1521, blir gårdsnavnet skrevet som Jwelsetter. I jordeboka til erkebiskop Olav Engelbrektsson (1530) er navnet blitt til Juleseter, og i 1559 blir navnet skrevet Julsetther. I 1590 er skrivemåten endret Jullsett og Jullesett. I 1610 skrives gårdsnavnet Julset, slik vi skriver navnet i dag. Men i 1626 er skrivemåten blitt forandret til Iiullsett, før det i 1664 skrives Julzet. I 1723 ble det skrevet som Julsett.


Hva opprinnelsen til dette gårdsnavnet kan være er litt usikkert. Men professor O. Rygh skriver følgende om gårdsnavnet: Selv om første leddet av navnet Julan og andre ledd er intetkjønnsordet sæter eller seter, er det dermed ingen holdepunkt for å si at Julseth en gang var sæter under gården Julan.


Gårdsnavnet finnes også i Ullensaker, Malmefjorden i Romsdal og i Skogn, der har gårdsnavnet sin opprinnelse av mannsnavnet Igull.

Fingergropstein funnet på Julseth. Foto: Ole Bjørn Pedersen/NTNU Vitenskapsmuseet.


Du kan lese mer om Julseths historie på hjemmesiden til Julseth Østre, https://julsethostre.no/.

Bildet som er hentet fra hjemmesiden er gjort med gårdens tillatelse.