• Metalldetektorbrødrene

Gravhaug(-ene) i Bergskleiva

I 2008 fikk Vitenskapsmuseet varsel fra fylkeskommunen om en eller flere gravhauger på toppen av grustaket på Bergskleiva, på gården Berg i Stjørdal kommune. Gravhaugene lå helt på kanten av grustaket, og det ble derfor søkt nødgravningsmidler fra Riksantikvaren til utgraving av haugene. I slutten av september 2010 ble undersøkelsen igangsatt.

De to gravene lå på toppen av grustaket med flott utsikt mot sør og Stjørdalens vakre kulturlandskap.

Et opprinnelig gravfelt i området ble beskrevet av Klüwer allerede i 1818, noe også Karl Rygh beskriver i 1879. Trolig er de to gravene med vakker utsikt mot sør, siste rest av dette gravfeltet.


Gravene ble anlagt direkte på berget. Det funnet vakker bergkunst i form av åtte fotsålefigurer og fem skålgroper direkte under dem. Plasseringen av gravene direkte på bergkunst er trolig bevisst ifølge arkeologene, trolig som en del av begravelsesritualet. Ut ifra typen figurer og da særlig fotsålefigurene, så kan bergkunsten dateres til bronsealder 1800 – 500 f.Kr.


Like sør for gravhaugen ble det også funnet to båtfigurer og et par fotsåler med tær.


Funnet betegnes som spesielt av fagmiljøet. Det er trolig kun ett tilsvarende funn i Norge. Dette stammer fra Jong i Bærum, hvor det ble gjort funn av fotsålefigurer under en grav som kan dateres til bronsealder.


Alderen på selve graven er foreløpig ikke klarlagt, men overgangen mellom periodene bronsealder og jernalder (500 f.kr til år 0) er antydet.


Helleristningsfeltet føyer seg inn i rekken med flotte helleristningsfelt fra Stjørdal. Stjørdal er sammen med Østfold fylke ett av de rikeste helleristningsområdene i Norge.









Foto: Live Waldersløv Norderval/NTNU Vitenskapsmuseet.

Kilde: Norark (https://www.ntnu.no/documents/10476/31809930/Berg+2010-4.pdf/a4a3b2e9-3f82-4c82-9767-cc4fca6169ca?fbclid=IwAR3adselVTe3Mmu2a72XY7C8r8Pw0P963fTO4VhF0uo6XpiI_tqxJhGsLiI)

Recent Posts

See All

Leirfall - Arkeologene ankommer

Den lokalhistoriske dugnaden, og bergkunstfunnene den medførte, gjorde at arkeologer fra Oldsaksamlingen i Trondheim igjen fattet interesse for det magiske berget på Leirfall. Allerede på 1920-tallet

Leirfall - Hegrasbyggen avdekker flere felter

En ettermiddag i 1947 var Brynhild Nielsen ute for å hente hjem krøtter som beitet i lia på Leirfall. Arbeidet kunne være krevende, og hun satte seg ned ved bekken for å ta seg en pause. Mens hun satt