Leirfallfeltet

- det magiske berget

Noen kilometer øst for Hegra sentrum, i ei sørvendt li på Leirfall, ligger et magisk sted som setter den besøkende direkte i kontakt med bronsealderens skikker og tradisjoner. Her ligger minst fem bergflater dekket av figurer, risset inn i berget en gang i fjern fortid. Leirfallfeltet er i dag en av Nord-Europas største bergkunstattraksjoner.

LEIRFALLFELTET BLIR FUNNET

På starten av 1900-tallet ble flere bergkunstlokaliteter avdekket på Stjørdal. Et felt på Leirfall var blant disse. De første figurene som ble oppdaget, ligger på de bratte flatene rett ved bekkefallet (nærmest dagens parkeringsplass). Her er det ristninger av fotsåler som dominerer, men det er også innslag av båter og menneskefremstillinger.

 

I 1947 skulle Brynhild Nielsen hente hjem krøtter oppi lia ved Leirfall. Ved en tilfeldighet oppdaget hun flere av bergets hemmeligheter da hun satte seg ned for å se på en blomst som fløt nedover bekken. Hun fant nemlig det andre feltet med bergkunst på stedet.

Det skulle gå cirka 10 år fra Brynhilds oppdagelse til det ble gjort flere undersøkelser. Den lokalhistoriske interessen for bergkunsten økte utover 1950-tallet og det ble i 1958 satt i gang et systematisk søk etter flere ristninger i nærområdet. Søket bar frukter; tre nye felt ble oppdaget! Høyest i terrenget på Leirfall fikk et av de mest omfangsrike og magiske helleristningsbergene i Skandinavia se dagslyset igjen.

Leirfallfeltet består i dag av disse fem feltene, med det magiske berget høyest i terrenget som kronjuvelen.

Leirfall.jpg

På Leirfallfeltet finnes det eksempel på at det i bergkunsten finnes sceniske fremstillinger. De to rekkene med 13 mennesker ser ut til å være en enhet. Dette kan være en gjengivelse av en virkelig prosesjon som ble foretatt som et ritual knyttet til fruktbarhetsreligion eller til begravelse (FOTO: Hegra historielag).

ET EKSEPSJONELT STED

Det er flere trekk ved Leirfallfeltet som gjør det til et eksepsjonelt bergkunstfelt. Med over 1200 ristninger, finnes det ikke noe sted i området som er like massivt, bortsett fra Auran på Skatval. På Auran er dog skålgroper hovedvekten av bergkunsten, mens Leirfall er preget av en stor motivrikdom. Det er flere store, unike figurer og flotte komposisjoner. Landskapet bygger også oppunder magien på stedet; et stort berg øverst og en bekk som renner ned over og mellom de ristningskledde flatene.

HVORFOR PÅ LEIRFALL?

De menneskene som har risset den fantastiske bergkunsten på Leirfall, har vært bevisst på hvor de har risset de ulike figurene. Spesielt på det største berget ser man eksempler på hvordan sprekker i berget med hensikt har blitt brukt i scenene som ble risset inn. For eksempel seiler noen båter på kvartsårer i berget, mens andre er "fortøyd" i kanten på sprekker. Kanskje ville kunstneren bruke sprekkene til å illustrere vannkanten?

Leirfallfeltet bærer preg av å være en mer omfattende lokalitet enn mange av de mindre feltene i dalføret. En kan anta at kompleksiteten i bergkunsten hadde med ritualer som skjedde på stedet. Kanskje var det de religiøse lederne som sto for ristningen? Det er mulig Leirfall har fungert som et samlingspunkt for dalføret og bostedene i nærheten, selv om dette vanskelig kan bevises. Sikkert er det likevel at det er lagt ned et massivt arbeid gjennom århundrer på kunsten, og Leirfall må ha spilt en svært stor rolle for noen.

LEIRFALLFELTET I DAG

I sommerhalvåret er det fullt mulig å dra for å se på den magiske bergkunsten. Per 2019 er det ikke guider på stedet, men grupper som ønsker omvisning kan ta kontakt med Stjørdal museum Værnes. Det er når mørket senker seg at man virkelig får oppleve magien ved Leirfall. Ved lyssetting av bergkunsten kommer figurene enda tydeligere fram og skaper en flust av bilder som setter fantasien i gang. 

LESETIPS